Sjokoladefabrikken ble besøkt etterpå. Her lager de sjokolade av egen kakao. Det var prøvesmaking av ulike sjokolader: mørk, lys, med nøtter, med jordbærfyll. Alt godt, unntatt det siste som var med chili. Den ga en emmen ettersmak som måtte skylles ned med vann.
NB: Bildene er bildekaruseller. Di kan klikke på bilder for å se stor utgave!
Malaysia tur dag for dag (stort sett)
I 2009 ble det bestemt å ta en litt spesiell tur. Det skulle være til et sted jeg ikke hadde vært før, og det skulle være både sightseeing samt sol og badeliv. Så valget falt på en tur til Malaysia, med et ferdig opplegg som bestod av en uke sightseeing og en ukes badeferie. Flybillettene ble tatt på poeng med KLM, og datoene bestemte jeg selv, for opplegget jeg fikk kunne starte hvilken ankomsts dag som helst.
Her er referatet fra turen, med bilder.
Onsdag 18 mars
Onsdag 18 Mars litt utpå dagen startet turen fra Torp ved Sandfjord. KLM Cityhopper til Amsterdam , og så en KLM Jumbojet til Kuala Lumpur. Flyet går om natta, så det er bare å ordne seg i setet og sove mest mulig. Det gikk i grunnen greitt.
Torsdag 19 mars
Vel fremme blir vi hentet på flyplassen og kjørt til hotellet. Det mest kjente synet er dobbelt-tårnet som er Kuala Lumpurs varemerke. Det er lett å se når vi kjører inn i byen. Litt info fra representanten fra reiseselskapet og vi er vel installert på hotellet.
Vi tok en lettere lunsj og vandret litt gatelangs og i butikker før vi tok et velfortjent liten middaghvil på 1,5 timer. Så ut og spise middag og litt mer shopping. Twin Towers lyser opp i nattemørket, sammen med reklamen fra hotellet vi bor på.
Fredag 20 mars
Etter frokost var det sightseeing. Vi ble plukket opp i hotellet og transportert til samlingsstedet der alle turene gikk i fra. Så dro vi avgårde til første stopp som var fotostopp ved Twin Towers. Dette er (på dette tidspunkt) den tredje største bygningen i verden med 451,9 m høyt. Det er bare en bygning i Dubai og deretter en i Taipei som er høyere.
Neste stopp var et håndverksenter der de solgte masse ulikt av håndverk, og i tillegg lagde de batikk. Det var veldig interessant å se hvordan de malte rett på stoff når de laget batikk.
En kort fotostopp ved kongens slott var neste post. Kongen er en av de ni sultanene i riket, og skal være konge i 5 år før tronen gis til neste sultan for nye fem år. Vi fikk bare se vaktene til hest og til fots ved porten, samt et glimt gjennom gjerdet til storslåtte plener og tårn på slottet i det fjerne.
Vi fikk også en halvtime i nasjonalmuseet der det var en flott utstilling av ulike tidepoker for landet, alt fra kolonitiden med portugisere, nederlendere og engelskmenn, til dagens frie Malaysia.
Nasjonalmonumentet var det neste stoppestedet der de hedrer sine døde fra ulike kriger, alt fra annen verdenskrig til frigjøringen og kampen mot kommunistene. Dette er jo et ungt land, de ble selvstendige i 1951.
Vi fikk ikke stoppe ved den nasjonale moske pga fredagsbønnen, men stoppet til slutt for litt fotografering ved frigjøringsplassen.
Om kvelden ble vi hentet litt tidlig av guiden pga tett trafikk, og dro til kinatown markedet. Det er det et yrende liv og alle vil selge noe til deg.
Etter 45 min der dro vi videre til middag med buffet av nasjonale retter, og det ble etterfulgt av en danseoppvisning av ulike nasjonaldanser. Det er jo mange kulturer i Malaysia, så det var litt av hvert fra kinesiske danser til ulik malayiske danser.
Lørdag 21 Mars
I dag måtte kofferten pakkes for vi ble hentet kl 9 i resepsjonen. Vi er bare oss to på denne turen, så dagens transport foregikk i vanlig personbil med hyggelig sjåfør/guide som pratet enkelsk på den vanlige asiatiske måten; det kan være litt vanskelig å forstå nå og da. Første stopp var etter kort tid da vi besøkte en grotte som er en indisk helligdom. Det var 273 trappetrinn opp til grotten, men vel oppe var det flere indiske altere og områder der folk tilbad sine guder. Ganesh (elefantguden) går igjen overalt. Nederst ved den lange trappen er det en stor gullforgylt statue. Det var ganske varmt og med turen opp og ned de bratte trappene ble vi ganske svette.
Deretter bar det nordover i et rolig bølgende landskap. Den første delen av turen var det stort sett plantasjer med palmer. Disse palmene dyrkes ikke for kokosnøtter, men for palmeolje. Palmeolje benyttes til matlaging, biodiesel og kosmetikk som såpe. I tillegg kjørte vi forbi store områder med gummitrær. Gummi har vært en stor artikkel fra Malaysia i mange år.
Ettervert bølget landskapet mer og mer, og vi tok av mot Cameron Highlands. Men først stoppet vi ved en liten bedrift der de flettet store kurver, primært til landbruket for å frakte landbruksartikler i til marked. Det satt to personer og flettet med bambusspiler. Spilene ble laget av bambusrør ved at de kjørte den gjennom en liten maskin, noe lignende en mekanisk vedklyver. Så flettet de fibrene til ulike store kurver. Disse kurvene ville typisk koste 3 RIM stk (ca 5-6 kr), og for hver kurv fikk de ansatte 1 RIM. De kunne lage 6–8 kurver i timen, så ville bli en daglønn på 50-60 RIM eller en månedslønn på 1000 RIM (2000 kr). Det gikk fort og effektivt for seg å lage kurvene.
Så bar det opp i høylandet på smale og meget svingete veier. Vi hadde en stopp ved en deilig foss der folk badet og koste seg, og en annen stopp ved en stor teplantasje som strakk seg langt utover åsene rundt. Langs veien så vi lokalbefolkning som solgte varer fra små hytter langs veien. De solgte noen belgfrukter, noen rotfrukter, og honning fra bier. Folket her er et eget opprinnelig folk for området, nokså ulike andre malaysiere vi har truffet, og de ble omtalt som det av vår sjåfør.
Til slutt kom vi til Strawberry Resort der vi skal bo i to dager og to netter. Her i høylandet (1500 m over havet) er temperaturen litt mer imøtekommende for oss nordboere, og det er et deilig avslappende sted med god mat og flott service. Rommet er praktfullt med tregulv og et stort baderom med badekar midt i rommet.
Søndag 22 mars
En noe urolig natt. Det var fest ett eller annet sted, og på et tidspunkt på natta var festen ute på terrassen, og ganske høylytt. So dro noen i gang en buldrende bilmotor og freste av gårde, og dette var oppspedd med en bilalarm som kom og gikk hele natten i små perioder. Men om morgenen var det opp og ha frokost og gjøre seg klar til tur.
Vi fikk da også en meget begivenhetsrik dag. Vi ble hentet av en meget blid, omtenksom og hyggelig guide / sjåfør i en hvit landrover. I disse traktene er det 30 000 mennesker og 6000 Landrovere. De brukes hovedsakelig til å komme frem med landbruksvarer i dette noe kronglete terrenget. Vi kjørte av gårde og innpå noen veldig smale og svingete veier, der man måtte tute i hver sving i tilfelle det kom noen i mot, og kom det noen måtte man smyge seg forbi hverandre. Det bar til en stor teplantasje som vi fikk noen oversiktsbilder fra før vi dro videre opp en om mulig enda smalere og svingete vei, men med asfalt hele veien.
Vel oppe på en fjelltopp på 2031 meter med mange master for teletrafikk gikk vi av for å se på utsikten. Den var noe hemmet av at vi var oppe i skydekket, men vi fikk noen glimt av det frodige skogslandskapet rundt oss på alle kanter.
Deretter gikk vi en oppbygget sti som gikk innover jungelen der mosen hang tykt på alle trær og grener, der det var et utall ulike blomster og planter, og hvor guiden fortalte og forklarte. Til slutt endte den oppbyggede stien og gikk over i mer tradisjonell jungelsti. Det er en del folk som “trekker” langs slike stier, og vi så noen på turen også. Guiden fortalte at i forrige måned forsvant tre nederlendere som trekket på slike stier og de ble aldri funnet igjen.
Så bar det ned tilbake til teplantasjen der vi fikk en innføring i prosessen med å lage te. Buskene klippes for å holde høyden nede i hoftehøyde. Arbeiderne plukker ikke bladene for hånd men går med en motorisert klipper med sekk mellom seg. Om buskene ikke klippes ned med jevne mellomrom vil teplanten bli 20 fot høy. Det er bare toppbladene som benyttes, og teplanten kan brukes i 120 år. Når de klipper ned busken tar det ca 3 mnd før det har gode skudd igjen. Det er stort sett fremmedarbeidere som jobber på teplantasjene, fra Bangladesh, Nepal og Indonesia. De tjener ca 60 RIM (100-120 kr) pr dag, og jobber 6 dagers uke fra 8 til 17. Det er hard arbeid i ulendt terreng. De får være i landet og jobbe for 5 år, så må de reise ut igjen. Vi så noen arbeiderboliger langs veien. På fabrikken gikk tebladene gjennom flere prosesser. Først ble de tørket, så ble de malt i en maskin. Deretter var det en sortering, og sort te gikk til en gjæringsprosess. Så var det ny omgang med oppmaling, ny tørking m luft på 100 grader C og så sortering i 3 ulike grader mens stilkene ble sortert vekk og brukt til gjødsel. Teen ble lagret i sekker før den ble transportert til Kuala Lumpur for pakking. Totalt tok prosessen på fabrikken 3 dager. De produserer 600 tonn te i året på denne plantasjen, som er en av tre plantasjer denne eieren har. Etter omvisning i fabrikken fikk vi kjøpe ulike sorter te og smake i kafeteriaen. Den var nydelig!
Fra teplantasjen gikk turen til sommerfuglparken der en skøyer av en omviser tok oss med og viste oss ikke bare sommerfugler, men ulike insekter som kjempebille, pinnen, kneleren, et insekt som så ut som noen blader, samt skilpadder, blomster, og skorpioner. Alt sammen med en masse humor og vitser og latter.
Videre til jordbærplantasje der vi så hvordan de dyrker jordbær på oppsatte hyller slik de har begynt å gjøre enkelte steder i Norge. Vi hadde også lunsj her, som var lunsjpakke som guiden hadde med fra hotellet.
Neste stopp var et buddhistisk tempel. Det er jo mange folkeslag her i Malaysia, Indere, Kinesere, Malayere og urbefolkning. Derfor er det også ulike tempel for ulike trosretninger her i landet.
Så var det stopp på et lokalt marked der de solgte grønnsaker og jordbær og honning og suvenirer til turister.
Flere stopp: Vi dro vi til fossen der vi ifølge programmet skulle kunne bade, men vannet var så skittent etter flere dagers regn, så det ble med fotografering.
Til slutt dro vi til en landsby der ca 100 familier med urbefolkning Semani-folket bor. De blander seg ikke mye med de andre folkeslagene, og lar ikke andre blande seg inn i deres områder heller, men myndighetene sørger for skolegang til ungene og fornying av hus til de innfødte.
Mandag 23 Mars
I dag er det transportetappe fra Cameron Highland til Georgetown i Penang. Vi trodde vi skulle hentes kl 13 og tok oss god til med å ligge lenger og gå senere til frokost. Under frokosten fikk vi beskjed om at sjåføren ventet. Men vi tok oss den tiden vi trengte til frokost og pakking og kom av gårde kl 10. Igjen er det bare sjåføren og oss, men denne gang i en minibuss. Ved nærmere ettersyn på den faksen vi fikk ved ankomsten til Strawberry Hills Resort står det at vi skal hentes kl 9, men sjåføren understreket at alt var fleksibelt og ble tilpasset våre behov.
Vi ble informert om at turen ville ta 4 timer og at vi bare kunne si i fra for toalettstopp etc, og sjåføren lurte på om det var noe vi ville se på veien. Det viste jo ikke vi noe om så vi overlot alt til sjåføren, en hyggelig kinesisk mann.
Turen ned fra høylandet tok 1,5 timer på meget svingete vei i god fart, såpass at man nesten kunne bli sjøsyk. Men vel nede kom vi etter hvert innpå motorveien som går fra Singapore til Thailand. Men før vi kom helt ned passerte vi noen enorme steinbrudd som var spredd utover et meget stort areal. Flere små fjelltopper var skavet av og hadde store bruddflater fra utvinning. Sjåføren opplyste at dette var marmorbrudd, de tok ut store mengder marmor der, og etter hvert så vi marmorblokker stablet opp.
Vi tok en avstikker inn til Kuala Kangar hvor vi fikk se på sultanens mausoleum m kirkegård, sultanens moske, det nye palasset (som er ca 40 år gammelt) og det gamle palasset som er i tre og som er ca 150 år gammelt, nå omgjort til museum. Sultanen er en mektig mann i sitt område. Vi passerte også sultanens private galleri men tok oss ikke tid til å gå inn. Vi stoppet også ved ett av de eldste gummitrærne i landet som er behørig markert med plakett. Gummitrær ble importert hit fra Brasil (?) fra ca 1877.
Deretter bar det strake motorveien videre nordover inntil vi til slutt tok av og over broen til Penang og fikk installert oss på hotellet. Resten av ettermiddagen ble brukt til å ta det rolig ved svømmebassenget der vi delvis ble underholdt av en kinesisk familie med 2 små tvillinger, bestemor, mor og en liten datter som koste seg i bassenget.
Tirsdag 24 Mars
Klokken 9 om morgenen var vår sjåfør og turguide fra i går klar i resepsjonen på hotellet for å ta oss med på en dagsopplevelse rundt Penang-øya. Først kjørte vi nordover og så de mange hotellene og høyhusene som har skutt opp langs strendene de siste årene. Sjåføren er fra dette området og fortalte om hvordan det ikke var noen slik bebyggelse her når han vokste opp. Etter noe kjøring stoppet vi ved en batikkfabrikk. Her ble vi vist hvordan man påførte mønsteret på stoffet med voks, så håndmalte, nytt mønster med voks, ny maling, og så til slutt fjerning av voksen med varmt vann. Der voksen var fungerte den som sperre for fargene, og det ble stoffets egen farge (oftest hvit) ved fjerning. De brukte silke, rayon og bomull. Og du verden så mye pent de lagde der. Så lærte vi at den håndmalte batikken er gjennomfarget slik at man ser alt på begge sider, mens fabrikklaget bare har farge på en side!
Etter batikkfabrikken dro vi opp i mer naturterreng og stoppet ved et vannreservoar. Her så vi små planter som er kjøttetende: Når man tar på bladene trekker de seg fort sammen.
Så bar det inn in bushen og en stopp ved utsalget til en kineser som hadde sin bod langs rekkverket på veien. To apekatter i bur, en katt med kort hale, en mor med oppsvulmede bein og knær, et assortert utvalg varer fra cola i bokser til hatter og suvenirer. Dessuten hadde han en del eksotisk frukt: små bananer, kakaofrukt, en lokal variant av grapefrukt, durian og muskatnøtt. Vi kjørte forresten forbi en durianplantasje.
Etter besøket på dette underlige veiutsalget fortsatte vi rundt øya og stoppet i en liten landsby der de holdt på å oppføre kinesiske ritualer ved tempelet. 59% av befolkningen i Penang er kinesere. Her var det sterkt malte og strenge ansikter, flotte kostymer, kinesisk musikk med trommer og bekken og en enslig fløyte, flagg og grasiøse bevegelser.
Vi kjørte gjennom et område med malayiske innbyggere som er muslimer. De ønsker ikke noen forandring i samfunnet sitt, de vil ha det som det gamle var. Der var det små og spesielle hus, ofte på påler, opprinnelig med palmetak men nå med bølgeblikk på takene.
Vi stoppet også ved noen rismarker og guiden fortalte at dette er de siste rismarkene på Penang. All jorda blir etter hvert omgjort til industri og boliger og hoteller, land å bygge på er etter hvert mangelvare, og et risjorde som før kostet 6000 ringgit for et mål er nå minst 50 ganger dyrere.
Neste stopp var ved en fiskerlandsby der små fiskebåter lå sirlig etter hverandre, og noen holdt på med redskapen i båten. Vannet er skittent mørkebrunt i dette området, helt uegnet å bade i.
Neste stopp var et Taoistisk slangetempel. Der var det giftige slager overalt inne i tempelet. Det er ingen kobling mellom religionen og slanger, men de fortalte at når de bygget tempelet så flyttet mange slanger inn, så de tok det som et tegn og har holdt slanger der siden. Ved siden av tempelet var det langt flere slanger på utstilling. Blant annet var det en middels stor kvelerslange som jeg måtte ha rundt halsen for fotografering. Men det var lærerikt å se alle de ulike slangetypene, hvilke som var giftige og de som ikke var det, samt en apekatt som ble kost med på fanget av en guttunge.
Nå var det tid for lunsj som ble inntatt på en liten kinesisk / malayisk restaurant. Meget god mat: Tofu, stekte reker og kylling med cashewnøtter og sopp, stekt ris og Tiger beer.
Flere templer: Et buddhistisk tempel for Burmesere med oppreist Buddha og tvers over gaten en liggende Buddha i et tempel for Thai folk. Buddha har ingen sett, så han avbildes i mange former, men alltid myk og imøtekommende, ofte nesten som en kvinne eller feminin mann.
Sjåføren tok oss med en runde i byen slik at vi fikk orientert oss om hvor vi kan tusle og gå i morgen på egen hånd før vi dro til siste store tempel: Kek Lok Si. Det var et enormt område med ulike templer og trapper og pagoder iblandet suvenirbutikker. På toppen er en gedigen Buddha-figur i bronse, men de holdt på å bygge en paviljong rundt den så vi kunne ikke se mye av den.
Nå hadde vi fått nok av omvisning etter 6 stive timer, så vi dro tilbake til hotellet for en avslapping ved bassenget før vi skal ut på middag.
Om kvelden, når vi skulle ut, viste det seg at tordenen vi hadde hørt ikke bare var tull, men at det regnet. Ikke så mye, men nok til at vi lånte en paraply fra hotellet før vi gikk ned til restauranten nede ved vannfronten som vår guide hadde anbefalt, Bali Hai. Der var det fiskekummer hvor man kunne velge ut sin middag, men vi valgte torsk og smørstekte reker fra menyen. Etter hvert pøste regnet ned, og vi tok en taxi hjem.
Resten av denne siden er under bearbeidelse!
Onsdag 25 mars
Georgetown på egenhånd i dag. Først gikk vi til nærmeste shoppingsenter og tittet i butikkene, men varene var ikke særlig billige, mest merkevarer. Så en taxi til sentrum i Georgetown med de beste intensjoner om å gå en del rundt i strøkene i byen. Men akk så varmt å gå! Vi tok en tur opp i ”Little India” mens svetten silte i hårlokker, ned fra øyenbryn og inn i øynene, og skikkelig svette i nakke og ellers. Indiske varer er ikke vår favoritt, så vi dro tilbake til sentrum ved fortet og tok en hvil i skyggen.
Etter litt debatt leide vi en mann med sykkeltaxi og spurte om han ville ta oss til den delen der kinesiske båter er omgjort til husvære. Så der satt vi klemt sammen i setet mens stakkaren tråkket i vei. Vi fikk se de kinesiske båthusene, kinesiske junker på havna, og så bar det opp i den gamle kinesiske delen av byen der vi var inne i et kinesisk tempel ”Yap Kongsi”, vandret ved Masjid Melayu Lebuh Acheh moskeen med gravplass, og stoppet ved et opplysningskontor over de ulike byggeskikkene som har vært i den kinesiske delen av byen. Der var det alt fra de eldste husene der kinesere hadde butikk i første og bodde i andre etasje, og til dagens moderne fasader, med utviklingen av mer eller mindre ornamenterte fasader etc. Så vi fikk mye ut av vår tur med vår venn rickshawføreren. Til slutt slapp han oss av ved er stort kjøpesenter der vi handlet litt og hadde kaffe og kaker til lunsj, før vi tok en taxi til hotellet og spanderte resten av ettermiddagen ved bassenget for å få litt rødskjær i vår ellers så hvite hud.
Ved bassengkanten traff vi Emil Karlssen fra Sverige som tydeligvis bor i Thailand for tiden. Han hadde dratt fra Thailand til Malaysia for å fornye sitt visa, og skulle bare vært her i tre dager, Men så hadde han blitt brent på armen av en brennmanet, han viste oss brennmerkene, så han måtte bli her lenger pga behandlingen. Han hadde nå vært her i 10 dager. Han var ennå følelsesløs i tre fingre etter manetangrepet. Han sa at han hadde badet i uklart vann og derfor ikke sett maneten.
Ellers er restauranten på dette hotellet et kapittel for seg. Vi bestilte vin til maten, og te etter maten til desserten. Så hadde vi lyst på ett glass vin til, men det tok sju lange og syv breie før den kom på bordet, faktisk først etter at vi hadde fortært desserten. Dessuten fikk vi kaffe til dessert i stedet for teen vi hadde bestilt, og når vinen endelig kom var den varm. Vi hadde tydeligvis måttet få dem til å gå ut og kjøpe mer vin! Første kvelden vi var på hotellet bestilte vi Gin and tonic i baren, men de hadde ikke gin!. Merkelig hotell.
Torsdag 26 Mars
En urolig natt. For det første var det ett eller annet vi har spist som genererte gass. For det andre var det lyn og litt torden hele natta. Men vi våknet tidlig og tok tidlig frokost ettersom vi skulle bli hentet kl 0730.
Sjåføren var på plass kl 0730, og tok oss til fergeleiet for hydrofoilen som skulle ta oss til Langkawi. Køen for 0830 avgangen var klar, mens køen vår for 0815 var ikke startet. Dette fordi ekspeditøren hadde glemt å ta med seg boardingkort etc. Så etter flere telefoner og masing kom en person med nødvendig utstyr, og vi kunne gå ombord i båten. Det småregnet men var ganske varmt. Vel installert i fullstappet båt dro vi fra kaien presis kl 0815. Det skal de ha her i landet, de møter presis eller før tiden, det er aldri noe som er notorisk forsinket av natur som man opplever i noen andre varme land!
Turen til Langkawi tok ca 3 timer og var uten noen hendelser, vi småslumret og så ut vinduet der vi for forbi lokale fiskebåter.
Vel fremme ble vi møtte av nok en hyggelig sjåfør som tok oss til Mutiara Burau Bay Resort. For en skuffelse! Vi fikk tildelt en liten hytte inne i et skogsområde med null utsikt noe sted. Så tilbake til skranken og forespørre om bytte, og etter å ha sett noen og bedt om en annen hytte, fikk vi alle tiders beliggende hytte med utsikt over bassenget og plenene og hovedområdet med restauranter og resepsjon. Så skuffelsen ble til glede, og så brøt solen frem mens vi feiret ankomsten med Gin og tonic. Resten av dagen gikk til soling og avslapning ved bassenget og Paul er i alle fall begynt på bli solbrent allerede, så i morgen får vi ligge mer i skyggen og smøre oss.
Om kvelden spiste vi tradisjonell mat og så tradisjonelle danser bli fremført av 4 nydelige damer og 3 kjekke menn. Det er mye myke bevegelser, fingerstillinger og håndbevegelser. Til slutt var det sedvanlige ”få med turistene i dansen” seansen.
Fredag 27 Mars
Første post på programmet etter frokost: Legge seg ved havkanten og nyte livet i skyggen fra palmene. Brun blir man allikevel. Vi så lyn og hørte torden ute i havet, men det var lettskyet hos oss på stranda. Havet utenfor oss er der det Indiske havet går over i Malakka-stredet. Havet var deilig og varmt, ingen problemer med å gå uti, og bunnen er sandbunn hele veien. Vannet er ikke helt klart men virker rent og godt. Langs stranda er det masse små hull der bitte små sandkrabber piler frem og tilbake og ned i hullene sine. På plenen innenfor er det masse Gekko eller småøgler som piler frem og tilbake, de også har sine huller i plenen som de dukker ned i og kommer ut av. En apekatt satt på bakken og puslet med sitt, ekorn farer opp og ned trærne, og en hane spankulerte rundt med ei høne. Så ble høna borte en stund og hanen gol og gol inntil høna var tilbake på plass. Etter hvert kom sola frem men vi holdt oss i skyggen under palmene. Så blåste det plutselig opp, skyene pakket seg sammen over oss og det virket som om det skulle sette i å regne en masse. Betjeningen ryddet utebord og vi dro opp for å spise lunsj, men det ble bare litt pistreregn, og så klarnet det igjen opp utover ettermiddagen.
Om kvelden satt vi på uterestauranten ved sjøkanten og så på fiskere som la ut og trekte garn uten båt, på solnedgangen og vakre farger i skyene, og koste oss med noen drinker og en god middag.
Lørdag 28 Mars
I dag sto transporten klar kl 9 som forventet. Han tok oss over til et annet hotell ved flyplassen der det ventet en del andre. Så bar det til en liten lagune der en masse folk ble fordelt på små hurtig-gående småbåter. Vi havnet 11 stk i en liten båt med en 200 hk motor og ”kaptein”, og så dro vi ut på tur. Første stopp var øya Puala Dayang Bunting med sagnet om prinsessen som ble gravid av å drikke vannet på øya, og som siden urettmessig ble anklaget for utroskap og henrettet. Det var en profil på fjellet som minnet om en gravid kvinne (se bilder).
Ved ilandstigning gikk vi opp en gangvei og ned til den indre ferskvannsinnsjøen. Det var ille varmt, svetten rant av hele kroppen, og det var masse apekatter som prøvde å ta væsker og plastposer og annet. De var ganske innpåslitne, og det stod plakater overalt at man ikke måtte bære plastposer, pga ”monkey attack”. Vel fremme ved innsjøen var det anledning til å bade, med enkle skifterom. Etter en time var vi klare til å dra videre til neste stopp.
Båten for over vannet til en liten lagune der vi matet ville ørner. Der fikk vi vite at Lankawi er to stavelser en for ”ørn” og en for ”berg”. Disse brune ørnene var selve symbolet på Lankawi. Vi så på ørnene og på mangroveskogen innenfor der røttene spriker ned i saltvannet.
Etter denne seansen dro vi videre i fartsglede til vi kom til øya Puala Beras Basah med en sandstrand der vi hadde en time til disposisjon for bading og soling. Som vanlig var vannet herlig varmt og det er nesten ingen forskjell i å bade eller være på land.
Vi var tilbake fra turen kl 13 og vel tilbake på hotellet en halvtime senere inntok vi lunsj og tilbrakte resten av dagen ved havkanten med soling og bading. Det blåste opp som om det skulle regne, men det ble ikke noe regn og vinden løyet igjen.
Søndag 29 Mars
I har vært dyrenes dag! Til frokost var det to apekatter (med veldig lange haler) som herjet på taket og langs rekkverket rundt frokostrestauranten, og en greidde å snike til seg litt godteri fra et bord som noen gikk fra etter frokost. 3 hvite duer har spankulert på gulvet hver frokost, men i dag fikk de selskap av hanen vår og den hvite høna hans. Så kom to ekorn og prøvde å tigge mat også.
Folk i Burka er som regel turister fra Saudi Arabia. Kvinnen går ca 5 skritt bak mannen. Og skal de bade, gjør de det i hele habitten.
Ellers observerte v lokal fiskeskikk. En båt med tre menn satt ut garn i en u-formasjon. Så rodde de inne i u-en mens de plasket hardt i vannet, tydeligvis for å skremme fisk inn i garnet. Så dro de opp garnet, og de fikk noen fisk!
Paul prøvde lokal matrett til lunsj. Uthult ananas fylt med ris, ananas, reker, blekksprut og annen sjømat. Deilig!
Da vi skulle ned til stranda etter lunsj kom en diger øgle forbi. Den har hule ved svømmebassenget og noen sa den har vært der i 16 år! Monsterøgla kalte naboen vår den. Så var den nok minst to meter lang også.
Nede på stranda oppdaget vi en liten øgle eller gekko som hadde hule eller hi eller hva de nå kaller det rett ved solsenga vår. Og hanen vår kom og brisket seg men ei ny høne. De tok sandbad rett ved solsenga vår, høna gravde seg ned slik at ryggen var i flukt med bakken, og hanen la seg på sida og tok en haneblund i en sandgrop. Og i vannet så vi krabber som grov seg ned i sanda og en eremittkreps som rotet rundt inne på grunna ved lavvann.
Om kvelden spiste vi den så berømte hummeren på restauranten, men det var en liten skuffelse. Kun en hummer, med litt grønnsaker, og veldig sterkt Thai saus. Det indonesisket orkesteret på 4+1 spilte som vanlig mange gode og gamle sanger, (som «Sealed with a kiss»). Den kvinnelige solisten hadde brukbar stemme. Solisten har en vane med å si ”Thank you” ved slutten av sangen, lenge før noen applaus kommer
Mandag 30 Mars
Lat start på dagen før vi dro vi innover til Kuah som er senteret på øya. Vi bestilte en taxi på hotellet, som ble kjørt av en gammel mann som stotret på asiatisk engelsk, ikke helt lett å forstå, men svært hyggelig og imøtekommende og fortalte om steder vi passerte på veien. En 45 minutters tur koster 36 Ringgit, ca 60 kr.
Vi har sett mange familier på motorsykkel, mor far og ett eller to barn, enten mellom foreldrene eller mellom faren foran og styret. Dette fungerer godt her som transport.
Vel fremme ved shoppingsenteret begynte sjåføren å mase om å plukke oss opp for hjemturen. Det er jo stort for han å få en tur, og enda bedre om han også får returen. Så han nektet å ta i mot pengene for turen, og sa ”I trust you” og skulle hente oss. Så voktet han på oss som en hauk ved utgangen for returen. Etter 1,5 timer hadde vi sett nok. Langkawi omtales som ”shoppers paradise”, men det var tynne greier synes vi. Vi prøvde et annet varehus også, men nesten samme resultat. Så tilbake til hotellet og stranda for resten av dagen.
Tirsdag 31 Mars
I dag har vi bare tatt livet med ro ved stranda under palmene, og badet utallige ganger i det deilige varme Indiske hav. I kveld må vi pakke og i morgen drar vi til Kuala Lumpur.
Når det er lavvann, pipler det vann ut av sanda i den nederste delen av sanda. Bakken er tydeligvis så saturert av vann at det blir små bekker ut av sanda ved lavvann.
Restauranten ved stranda hadde en gedigen «fredsguitar» som symbol.
Og stranda er bare topp. Vi har ikke lyst til å reise herfra.
1 og 2 april
Tilbake til Kuala Lumpur ble det litt tid til handling i det kinesiske markedsområdet. Endeløse rekker av boder med stort sett vesker, klokker og t-skjorter. En av klokkene jeg kjøpte viste seg å være så stygg etter av jeg fikk av plasten at jeg kastet den rett i søpla. Men jeg fikk et par solbriller jeg er svært fornøyd med.
Noe småhandling gjenstod, samt at det er Formel billøp i byen, og det var en del hysteri med presentasjon av kjørere og team.
Sluttnote
Ikke alt er rosenrødt i Malaysia. Vi har oppfattet etter ulike samtaler at bare muslimer innehar viktige roller, og at ingen eller få kinesere eller indere får være med i styre og stell. Flere folk vi snakket med sier åpent at dette ikke er noe virkelig demokrati ettersom man bare har ett regjerende parti og opposisjonen ikke får slippe til, og man kan bli internert for det minste uten lov og dom. Flere vi snakket med uttrykte at de ville støtte opposisjonen, men de trodde ikke på noen revolusjon, men kanskje det kan bli gatedemonstrasjoner for få til endringer, særlig for å få ned korrupsjonen. Men det er ingen uro mellom de ulike folkeslagene, de omgås hverandre og deltar i hverandres feiringer, f eks ved religiøse høytider. Og vi opplevde alle personer vi møtte som vennlige, høflige, åpne og hyggelige.