Sjokoladefabrikken ble besøkt etterpå. Her lager de sjokolade av egen kakao. Det var prøvesmaking av ulike sjokolader: mørk, lys, med nøtter, med jordbærfyll. Alt godt, unntatt det siste som var med chili. Den ga en emmen ettersmak som måtte skylles ned med vann.
NB: Bildene er bildekaruseller. Di kan klikke på bilder for å se stor utgave!
Torsdag 19 mars
Fredag 20 mars
Etter frokost var det sightseeing. Vi ble plukket opp i hotellet og transportert til samlingsstedet der alle turene gikk i fra. Så dro vi avgårde til første stopp som var fotostopp ved Twin Towers. Dette er (på dette tidspunkt) den tredje største bygningen i verden med 451,9 m høyt. Det er bare en bygning i Dubai og deretter en i Taipei som er høyere.
Neste stopp var et håndverksenter der de solgte masse ulikt av håndverk, og i tillegg lagde de batikk. Det var veldig interessant å se hvordan de malte rett på stoff når de laget batikk.
En kort fotostopp ved kongens slott var neste post. Kongen er en av de ni sultanene i riket, og skal være konge i 5 år før tronen gis til neste sultan for nye fem år. Vi fikk bare se vaktene til hest og til fots ved porten, samt et glimt gjennom gjerdet til storslåtte plener og tårn på slottet i det fjerne.
Vi fikk også en halvtime i nasjonalmuseet der det var en flott utstilling av ulike tidepoker for landet, alt fra kolonitiden med portugisere, nederlendere og engelskmenn, til dagens frie Malaysia.
Nasjonalmonumentet var det neste stoppestedet der de hedrer sine døde fra ulike kriger, alt fra annen verdenskrig til frigjøringen og kampen mot kommunistene. Dette er jo et ungt land, de ble selvstendige i 1951.
Vi fikk ikke stoppe ved den nasjonale moske pga fredagsbønnen, men stoppet til slutt for litt fotografering ved frigjøringsplassen.
Om kvelden ble vi hentet litt tidlig av guiden pga tett trafikk, og dro til kinatown markedet. Det er det et yrende liv og alle vil selge noe til deg.
Etter 45 min der dro vi videre til middag med buffet av nasjonale retter, og det ble etterfulgt av en danseoppvisning av ulike nasjonaldanser. Det er jo mange kulturer i Malaysia, så det var litt av hvert fra kinesiske danser til ulik malayiske danser.
Lørdag 21 Mars
Så bar det ned tilbake til teplantasjen der vi fikk en innføring i prosessen med å lage te. Buskene klippes for å holde høyden nede i hoftehøyde. Arbeiderne plukker ikke bladene for hånd men går med en motorisert klipper med sekk mellom seg. Om buskene ikke klippes ned med jevne mellomrom vil teplanten bli 20 fot høy. Det er bare toppbladene som benyttes, og teplanten kan brukes i 120 år. Når de klipper ned busken tar det ca 3 mnd før det har gode skudd igjen. Det er stort sett fremmedarbeidere som jobber på teplantasjene, fra Bangladesh, Nepal og Indonesia. De tjener ca 60 RIM (100-120 kr) pr dag, og jobber 6 dagers uke fra 8 til 17. Det er hard arbeid i ulendt terreng. De får være i landet og jobbe for 5 år, så må de reise ut igjen. Vi så noen arbeiderboliger langs veien. På fabrikken gikk tebladene gjennom flere prosesser. Først ble de tørket, så ble de malt i en maskin. Deretter var det en sortering, og sort te gikk til en gjæringsprosess. Så var det ny omgang med oppmaling, ny tørking m luft på 100 grader C og så sortering i 3 ulike grader mens stilkene ble sortert vekk og brukt til gjødsel. Teen ble lagret i sekker før den ble transportert til Kuala Lumpur for pakking. Totalt tok prosessen på fabrikken 3 dager. De produserer 600 tonn te i året på denne plantasjen, som er en av tre plantasjer denne eieren har. Etter omvisning i fabrikken fikk vi kjøpe ulike sorter te og smake i kafeteriaen. Den var nydelig!
Fra teplantasjen gikk turen til sommerfuglparken der en skøyer av en omviser tok oss med og viste oss ikke bare sommerfugler, men ulike insekter som kjempebille, pinnen, kneleren, et insekt som så ut som noen blader, samt skilpadder, blomster, og skorpioner. Alt sammen med en masse humor og vitser og latter.
Videre til jordbærplantasje der vi så hvordan de dyrker jordbær på oppsatte hyller slik de har begynt å gjøre enkelte steder i Norge. Vi hadde også lunsj her, som var lunsjpakke som guiden hadde med fra hotellet.
Neste stopp var et buddhistisk tempel. Det er jo mange folkeslag her i Malaysia, Indere, Kinesere, Malayere og urbefolkning. Derfor er det også ulike tempel for ulike trosretninger her i landet.
Så var det stopp på et lokalt marked der de solgte grønnsaker og jordbær og honning og suvenirer til turister.
Flere stopp: Vi dro vi til fossen der vi ifølge programmet skulle kunne bade, men vannet var så skittent etter flere dagers regn, så det ble med fotografering.
Til slutt dro vi til en landsby der ca 100 familier med urbefolkning Semani-folket bor. De blander seg ikke mye med de andre folkeslagene, og lar ikke andre blande seg inn i deres områder heller, men myndighetene sørger for skolegang til ungene og fornying av hus til de innfødte.
Mandag 23 Mars
I dag er det transportetappe fra Cameron Highland til Georgetown i Penang. Vi trodde vi skulle hentes kl 13 og tok oss god til med å ligge lenger og gå senere til frokost. Under frokosten fikk vi beskjed om at sjåføren ventet. Men vi tok oss den tiden vi trengte til frokost og pakking og kom av gårde kl 10. Igjen er det bare sjåføren og oss, men denne gang i en minibuss. Ved nærmere ettersyn på den faksen vi fikk ved ankomsten til Strawberry Hills Resort står det at vi skal hentes kl 9, men sjåføren understreket at alt var fleksibelt og ble tilpasset våre behov.
Vi ble informert om at turen ville ta 4 timer og at vi bare kunne si i fra for toalettstopp etc, og sjåføren lurte på om det var noe vi ville se på veien. Det viste jo ikke vi noe om så vi overlot alt til sjåføren, en hyggelig kinesisk mann.
Turen ned fra høylandet tok 1,5 timer på meget svingete vei i god fart, såpass at man nesten kunne bli sjøsyk. Men vel nede kom vi etter hvert innpå motorveien som går fra Singapore til Thailand. Men før vi kom helt ned passerte vi noen enorme steinbrudd som var spredd utover et meget stort areal. Flere små fjelltopper var skavet av og hadde store bruddflater fra utvinning. Sjåføren opplyste at dette var marmorbrudd, de tok ut store mengder marmor der, og etter hvert så vi marmorblokker stablet opp.
Vi tok en avstikker inn til Kuala Kangar hvor vi fikk se på sultanens mausoleum m kirkegård, sultanens moske, det nye palasset (som er ca 40 år gammelt) og det gamle palasset som er i tre og som er ca 150 år gammelt, nå omgjort til museum. Sultanen er en mektig mann i sitt område. Vi passerte også sultanens private galleri men tok oss ikke tid til å gå inn. Vi stoppet også ved ett av de eldste gummitrærne i landet som er behørig markert med plakett. Gummitrær ble importert hit fra Brasil (?) fra ca 1877.
Deretter bar det strake motorveien videre nordover inntil vi til slutt tok av og over broen til Penang og fikk installert oss på hotellet. Resten av ettermiddagen ble brukt til å ta det rolig ved svømmebassenget der vi delvis ble underholdt av en kinesisk familie med 2 små tvillinger, bestemor, mor og en liten datter som koste seg i bassenget.
Tirsdag 24 Mars
Klokken 9 om morgenen var vår sjåfør og turguide fra i går klar i resepsjonen på hotellet for å ta oss med på en dagsopplevelse rundt Penang-øya. Først kjørte vi nordover og så de mange hotellene og høyhusene som har skutt opp langs strendene de siste årene. Sjåføren er fra dette området og fortalte om hvordan det ikke var noen slik bebyggelse her når han vokste opp. Etter noe kjøring stoppet vi ved en batikkfabrikk. Her ble vi vist hvordan man påførte mønsteret på stoffet med voks, så håndmalte, nytt mønster med voks, ny maling, og så til slutt fjerning av voksen med varmt vann. Der voksen var fungerte den som sperre for fargene, og det ble stoffets egen farge (oftest hvit) ved fjerning. De brukte silke, rayon og bomull. Og du verden så mye pent de lagde der. Så lærte vi at den håndmalte batikken er gjennomfarget slik at man ser alt på begge sider, mens fabrikklaget bare har farge på en side!
Etter batikkfabrikken dro vi opp i mer naturterreng og stoppet ved et vannreservoar. Her så vi små planter som er kjøttetende: Når man tar på bladene trekker de seg fort sammen.
Så bar det inn in bushen og en stopp ved utsalget til en kineser som hadde sin bod langs rekkverket på veien. To apekatter i bur, en katt med kort hale, en mor med oppsvulmede bein og knær, et assortert utvalg varer fra cola i bokser til hatter og suvenirer. Dessuten hadde han en del eksotisk frukt: små bananer, kakaofrukt, en lokal variant av grapefrukt, durian og muskatnøtt. Vi kjørte forresten forbi en durianplantasje.
Etter besøket på dette underlige veiutsalget fortsatte vi rundt øya og stoppet i en liten landsby der de holdt på å oppføre kinesiske ritualer ved tempelet. 59% av befolkningen i Penang er kinesere. Her var det sterkt malte og strenge ansikter, flotte kostymer, kinesisk musikk med trommer og bekken og en enslig fløyte, flagg og grasiøse bevegelser.
Vi kjørte gjennom et område med malayiske innbyggere som er muslimer. De ønsker ikke noen forandring i samfunnet sitt, de vil ha det som det gamle var. Der var det små og spesielle hus, ofte på påler, opprinnelig med palmetak men nå med bølgeblikk på takene.
Vi stoppet også ved noen rismarker og guiden fortalte at dette er de siste rismarkene på Penang. All jorda blir etter hvert omgjort til industri og boliger og hoteller, land å bygge på er etter hvert mangelvare, og et risjorde som før kostet 6000 ringgit for et mål er nå minst 50 ganger dyrere.
Neste stopp var ved en fiskerlandsby der små fiskebåter lå sirlig etter hverandre, og noen holdt på med redskapen i båten. Vannet er skittent mørkebrunt i dette området, helt uegnet å bade i.
Neste stopp var et Taoistisk slangetempel. Der var det giftige slager overalt inne i tempelet. Det er ingen kobling mellom religionen og slanger, men de fortalte at når de bygget tempelet så flyttet mange slanger inn, så de tok det som et tegn og har holdt slanger der siden. Ved siden av tempelet var det langt flere slanger på utstilling. Blant annet var det en middels stor kvelerslange som jeg måtte ha rundt halsen for fotografering. Men det var lærerikt å se alle de ulike slangetypene, hvilke som var giftige og de som ikke var det, samt en apekatt som ble kost med på fanget av en guttunge.
Nå var det tid for lunsj som ble inntatt på en liten kinesisk / malayisk restaurant. Meget god mat: Tofu, stekte reker og kylling med cashewnøtter og sopp, stekt ris og Tiger beer.
Flere templer: Et buddhistisk tempel for Burmesere med oppreist Buddha og tvers over gaten en liggende Buddha i et tempel for Thai folk. Buddha har ingen sett, så han avbildes i mange former, men alltid myk og imøtekommende, ofte nesten som en kvinne eller feminin mann.
Sjåføren tok oss med en runde i byen slik at vi fikk orientert oss om hvor vi kan tusle og gå i morgen på egen hånd før vi dro til siste store tempel: Kek Lok Si. Det var et enormt område med ulike templer og trapper og pagoder iblandet suvenirbutikker. På toppen er en gedigen Buddha-figur i bronse, men de holdt på å bygge en paviljong rundt den så vi kunne ikke se mye av den.
Nå hadde vi fått nok av omvisning etter 6 stive timer, så vi dro tilbake til hotellet for en avslapping ved bassenget før vi skal ut på middag.
Om kvelden, når vi skulle ut, viste det seg at tordenen vi hadde hørt ikke bare var tull, men at det regnet. Ikke så mye, men nok til at vi lånte en paraply fra hotellet før vi gikk ned til restauranten nede ved vannfronten som vår guide hadde anbefalt, Bali Hai. Der var det fiskekummer hvor man kunne velge ut sin middag, men vi valgte torsk og smørstekte reker fra menyen. Etter hvert pøste regnet ned, og vi tok en taxi hjem.
