Malaysia 2009

Georgetown på egenhånd i dag. Først gikk vi til nærmeste shoppingsenter og tittet i butikkene, men varene var ikke særlig billige, mest merkevarer. Så en taxi til sentrum i Georgetown med de beste intensjoner om å gå en del rundt i strøkene i byen. Men akk så varmt å gå! Vi tok en tur opp i ”Little India” mens svetten silte i hårlokker, ned fra øyenbryn og inn i øynene, og skikkelig svette i nakke og ellers. Indiske varer er ikke vår favoritt, så vi dro tilbake til sentrum ved fortet og tok en hvil i skyggen.

Etter litt debatt leide vi en mann med sykkeltaxi og spurte om han ville ta oss til den delen der kinesiske båter er omgjort til husvære. Så der satt vi klemt sammen i setet mens stakkaren tråkket i vei. Vi fikk se de kinesiske båthusene, kinesiske junker på havna, og så bar det opp i den gamle kinesiske delen av byen der vi var inne i et kinesisk tempel ”Yap Kongsi”, vandret ved Masjid Melayu Lebuh Acheh moskeen med gravplass, og stoppet ved et opplysningskontor over de ulike byggeskikkene som har vært i den kinesiske delen av byen. Der var det alt fra de eldste husene der kinesere hadde butikk i første og bodde i andre etasje, og til dagens moderne fasader, med utviklingen av mer eller mindre ornamenterte fasader etc. Så vi fikk mye ut av vår tur med vår venn rickshawføreren. Til slutt slapp han oss av ved er stort kjøpesenter der vi handlet litt og hadde kaffe og kaker til lunsj, før vi tok en taxi til hotellet og spanderte resten av ettermiddagen ved bassenget for å få litt rødskjær i vår ellers så hvite hud.

Ved bassengkanten traff vi Emil Karlssen fra Sverige som tydeligvis bor i Thailand for tiden. Han hadde dratt fra Thailand til Malaysia for å fornye sitt visa, og skulle bare vært her i tre dager, Men så hadde han blitt brent på armen av en brennmanet, han viste oss brennmerkene, så han måtte bli her lenger pga behandlingen. Han hadde nå vært her i 10 dager. Han var ennå følelsesløs i tre fingre etter manetangrepet. Han sa at han hadde badet i uklart vann og derfor ikke sett maneten.

Ellers er restauranten på dette hotellet et kapittel for seg. Vi bestilte vin til maten, og te etter maten til desserten. Så hadde vi lyst på ett glass vin til, men det tok sju lange og syv breie før den kom på bordet, faktisk først etter at vi hadde fortært desserten. Dessuten fikk vi kaffe til dessert i stedet for teen vi hadde bestilt, og når vinen endelig kom var den varm. Vi hadde tydeligvis måttet få dem til å gå ut og kjøpe mer vin! Første kvelden vi var på hotellet bestilte vi Gin and tonic i baren, men de hadde ikke gin!. Merkelig hotell.

En urolig natt. For det første var det ett eller annet vi har spist som genererte gass. For det andre var det lyn og litt torden hele natta. Men vi våknet tidlig og tok tidlig frokost ettersom vi skulle bli hentet kl 0730.

Sjåføren var på plass kl 0730, og tok oss til fergeleiet for hydrofoilen som skulle ta oss til Langkawi. Køen for 0830 avgangen var klar, mens køen vår for 0815 var ikke startet. Dette fordi ekspeditøren hadde glemt å ta med seg boardingkort etc. Så etter flere telefoner og masing kom en person med nødvendig utstyr, og vi kunne gå ombord i båten. Det småregnet men var ganske varmt. Vel installert i fullstappet båt dro vi fra kaien presis kl 0815. Det skal de ha her i landet, de møter presis eller før tiden, det er aldri noe som er notorisk forsinket av natur som man opplever i noen andre varme land!

Turen til Langkawi tok ca 3 timer og var uten noen hendelser, vi småslumret og så ut vinduet der vi for forbi lokale fiskebåter.

Vel fremme ble vi møtte av nok en hyggelig sjåfør som tok oss til Mutiara Burau Bay Resort. For en skuffelse! Vi fikk tildelt en liten hytte inne i et skogsområde med null utsikt noe sted. Så tilbake til skranken og forespørre om bytte, og etter å ha sett noen og bedt om en annen hytte, fikk vi alle tiders beliggende hytte med utsikt over bassenget og plenene og hovedområdet med restauranter og resepsjon. Så skuffelsen ble til glede, og så brøt solen frem mens vi feiret ankomsten med Gin og tonic. Resten av dagen gikk til soling og avslapning ved bassenget og Paul er i alle fall begynt på bli solbrent allerede, så i morgen får vi ligge mer i skyggen og smøre oss.

Om kvelden spiste vi tradisjonell mat og så tradisjonelle danser bli fremført av 4 nydelige damer og 3 kjekke menn. Det er mye myke bevegelser, fingerstillinger og håndbevegelser. Til slutt var det sedvanlige ”få med turistene i dansen” seansen.

Første post på programmet etter frokost: Legge seg ved havkanten og nyte livet i skyggen fra palmene. Brun blir man allikevel. Vi så lyn og hørte torden ute i havet, men det var lettskyet hos oss på stranda. Havet utenfor oss er der det Indiske havet går over i Malakka-stredet. Havet var deilig og varmt, ingen problemer med å gå uti, og bunnen er sandbunn hele veien. Vannet er ikke helt klart men virker rent og godt. Langs stranda er det masse små hull der bitte små sandkrabber piler frem og tilbake og ned i hullene sine. På plenen innenfor er det masse Gekko eller småøgler som piler frem og tilbake, de også har sine huller i plenen som de dukker ned i og kommer ut av. En apekatt satt på bakken og puslet med sitt, ekorn farer opp og ned trærne, og en hane spankulerte rundt med ei høne. Så ble høna borte en stund og hanen gol og gol inntil høna var tilbake på plass. Etter hvert kom sola frem men vi holdt oss i skyggen under palmene. Så blåste det plutselig opp, skyene pakket seg sammen over oss og det virket som om det skulle sette i å regne en masse. Betjeningen ryddet utebord og vi dro opp for å spise lunsj, men det ble bare litt pistreregn, og så klarnet det igjen opp utover ettermiddagen.

Om kvelden satt vi på uterestauranten ved sjøkanten og så på fiskere som la ut og trekte garn uten båt, på solnedgangen og vakre farger i skyene, og koste oss med noen drinker og en god middag.

I dag sto transporten klar kl 9 som forventet. Han tok oss over til et annet hotell ved flyplassen der det ventet en del andre. Så bar det til en liten lagune der en masse folk ble fordelt på små hurtig-gående småbåter. Vi havnet 11 stk i en liten båt med en 200 hk motor og ”kaptein”, og så dro vi ut på tur. Første stopp var øya Puala Dayang Bunting med sagnet om prinsessen som ble gravid av å drikke vannet på øya, og som siden urettmessig ble anklaget for utroskap og henrettet. Det var en profil på fjellet som minnet om en gravid kvinne (se bilder).

Ved ilandstigning gikk vi opp en gangvei og ned til den indre ferskvannsinnsjøen. Det var ille varmt, svetten rant av hele kroppen, og det var masse apekatter som prøvde å ta væsker og plastposer og annet. De var ganske innpåslitne, og det stod plakater overalt at man ikke måtte bære plastposer, pga ”monkey attack”. Vel fremme ved innsjøen var det anledning til å bade, med enkle skifterom. Etter en time var vi klare til å dra videre til neste stopp.

Båten for over vannet til en liten lagune der vi matet ville ørner. Der fikk vi vite at Lankawi er to stavelser en for ”ørn” og en for ”berg”. Disse brune ørnene var selve symbolet på Lankawi. Vi så på ørnene og på mangroveskogen innenfor der røttene spriker ned i saltvannet.

Etter denne seansen dro vi videre i fartsglede til vi kom til øya Puala Beras Basah med en sandstrand der vi hadde en time til disposisjon for bading og soling. Som vanlig var vannet herlig varmt og det er nesten ingen forskjell i å bade eller være på land.

Vi var tilbake fra turen kl 13 og vel tilbake på hotellet en halvtime senere inntok vi lunsj og tilbrakte resten av dagen ved havkanten med soling og bading. Det blåste opp som om det skulle regne, men det ble ikke noe regn og vinden løyet igjen.

I har vært dyrenes dag! Til frokost var det to apekatter (med veldig lange haler) som herjet på taket og langs rekkverket rundt frokostrestauranten, og en greidde å snike til seg litt godteri fra et bord som noen gikk fra etter frokost. 3 hvite duer har spankulert på gulvet hver frokost, men i dag fikk de selskap av hanen vår og den hvite høna hans. Så kom to ekorn og prøvde å tigge mat også.

Folk i Burka er som regel turister fra Saudi Arabia. Kvinnen går ca 5 skritt bak mannen. Og skal de bade, gjør de det i hele habitten.

Ellers observerte v lokal fiskeskikk. En båt med tre menn satt ut garn i en u-formasjon. Så rodde de inne i u-en mens de plasket hardt i vannet, tydeligvis for å skremme fisk inn i garnet. Så dro de opp garnet, og de fikk noen fisk!

Paul prøvde lokal matrett til lunsj. Uthult ananas fylt med ris, ananas, reker, blekksprut og annen sjømat. Deilig!

Da vi skulle ned til stranda etter lunsj kom en diger øgle forbi. Den har hule ved svømmebassenget og noen sa den har vært der i 16 år! Monsterøgla kalte naboen vår den. Så var den nok minst to meter lang også.

Nede på stranda oppdaget vi en liten øgle eller gekko som hadde hule eller hi eller hva de nå kaller det rett ved solsenga vår. Og hanen vår kom og brisket seg men ei ny høne. De tok sandbad rett ved solsenga vår, høna gravde seg ned slik at ryggen var i flukt med bakken, og hanen la seg på sida og tok en haneblund i en sandgrop. Og i vannet så vi krabber som grov seg ned i sanda og en eremittkreps som rotet rundt inne på grunna ved lavvann.

Om kvelden spiste vi den så berømte hummeren på restauranten, men det var en liten skuffelse. Kun en hummer, med litt grønnsaker, og veldig sterkt Thai saus. Det indonesisket orkesteret på 4+1 spilte som vanlig mange gode og gamle sanger, (som «Sealed with a kiss»). Den kvinnelige solisten hadde brukbar stemme. Solisten har en vane med å si ”Thank you” ved slutten av sangen, lenge før noen applaus kommer

Lat start på dagen før vi dro vi innover til Kuah som er senteret på øya. Vi bestilte en taxi på hotellet, som ble kjørt av en gammel mann som stotret på asiatisk engelsk, ikke helt lett å forstå, men svært hyggelig og imøtekommende og fortalte om steder vi passerte på veien. En 45 minutters tur koster 36 Ringgit, ca 60 kr.

Vi har sett mange familier på motorsykkel, mor far og ett eller to barn, enten mellom foreldrene eller mellom faren foran og styret. Dette fungerer godt her som transport.

Vel fremme ved shoppingsenteret begynte sjåføren å mase om å plukke oss opp for hjemturen. Det er jo stort for han å få en tur, og enda bedre om han også får returen. Så han nektet å ta i mot pengene for turen, og sa ”I trust you” og skulle hente oss. Så voktet han på oss som en hauk ved utgangen for returen. Etter 1,5 timer hadde vi sett nok. Langkawi omtales som ”shoppers paradise”, men det var tynne greier synes vi. Vi prøvde et annet varehus også, men nesten samme resultat. Så tilbake til hotellet og stranda for resten av dagen.

I dag har vi bare tatt livet med ro ved stranda under palmene, og badet utallige ganger i det deilige varme Indiske hav. I kveld må vi pakke og i morgen drar vi til Kuala Lumpur.

Når det er lavvann, pipler det vann ut av sanda i den nederste delen av sanda. Bakken er tydeligvis så saturert av vann at det blir små bekker ut av sanda ved lavvann.

Restauranten ved stranda hadde en gedigen «fredsguitar» som symbol.

Og stranda er bare topp. Vi har ikke lyst til å reise herfra.

Tilbake til Kuala Lumpur ble det litt tid til handling i det kinesiske markedsområdet. Endeløse rekker av boder med stort sett vesker, klokker og t-skjorter. En av klokkene jeg kjøpte viste seg å være så stygg etter av jeg fikk av plasten at jeg kastet den rett i søpla. Men jeg fikk et par solbriller jeg er svært fornøyd med.

Noe småhandling gjenstod, samt at det er Formel billøp i byen, og det var en del hysteri med presentasjon av kjørere og team.