Bussen tar av fra området med velstående menneskers hus i Windhoek og beveger seg inn i fattigområdet for svarte, Katutura. Noen hus er i mur, men etter hvert er det mer og mer bølgeblikk som overtar som byggematerialer. Alle vinker og er blide og vennlige når vi kjører forbi. Så er vi ved målet for denne utflukten, barnehagen med skiltet ”Jesus our Redeemer, Commitment Church of Namibia, pre-school”. Tvers over gaten står 3 unger blant bølgeblikk og betrakter oss hvite fremmede med store øyne. Dette er en barnehage drevet av en kvinne som etter et tøft liv ble omvendt og overbevist om at hun hadde et kall å ta seg av barn på denne måten. Barnehage om dagen, kirke om ettermiddagen. Søte jenter i uniform møter oss i porten. Inne i barnehagen er det lite plass og opp til 100 unger, flere med HIV / AIDS. Denne sykdommen har tatt tak i befolkningen in Namibia som i flere andre afrikanske land. Det sies at 75% av innbyggerne er ungdommer, 25% av befolkningen har HIV/AIDS, og at 95% av de som er på sykehus er der p.g.a. AIDS. AIDS blir sjelden oppgitt som dødsårsak, det er tabu, så man skriver f. eks. tuberkulose som dødsårsak. Man nevner ikke AIDS, man sier «the illness». Små barn smittes av AIDS ved fødsel og ved amming.
Bestyrerinnen for barnehagen, Alida, forteller litt om ungene, viser oss en som ikke har språk, men hovedaktiviteten blir at ungene synger og danser for oss. De unge har kraftige afrikanske rytmebevegelser i seg og viser sangglede og danseglede i stort monn, alt til akkompagnement fra et keyboard som en ungdom trakterer med største selvfølgelighet.
Ute i gårdsrommet står en kjele over åpen varme, Alida lager mat til ungene for de fleste det eneste måltidet de får om dagen. Foreldrene er ofte fattige og ute av stand til å brødfø ungene, enten pga økonomi eller fordi de er syke med ”the illness”.
Etter forestillingen og omvisningen takker vi for oss, sørger for at de får noen gaver, og vandrer tilbake til bussen vår mens vi skotter over på bølgeblikkskurene i området. Ungene og medhjelperne følger oss helt ut, vi tar bilder og takker igjen.
Det er en dråpe i havet, men havet består av dråper.
