Jeg hadde en fantastisk tur til Namibia i 2005. Jeg håper denne beskrivelsen fra reisen inspirerer andre til å reise til dette fantastiske landet. Jeg vil gjerne tilbake!

Epilog:

Så sitter jeg her med klump i halsen og ser ut av flyets små vinduer. Mens flyet dundrer nedover rullebanen som en olm okse og samler fart og moment til å løfte seg fra bakken drar jeg frem fotoapparatet og knipser noen siste bilder fra dette fantastiske landet. To ukers rundreise med et titalls mennesker har gjort noe med meg. Det virker som om mitt emosjonelle kapasitet er satt på en større prøve; omfanget og intensiteten av inntrykk og opplevelser har sprengt tidligere rammer for følelsesmessige spenninger.

Før jeg dro hit visste jeg lite om landet, og hadde med vilje ikke prøvd å danne meg en forutinntatt mening. Vanlige inntrykk fra magasiner og TV formidlet noen glansbilder fra et kontinent som ellers er fylt til randen med lidelse og fattigdom: hungersnød, korrupsjon, AIDS og andre alvorlige sykdommer, krig og annen elendighet. Hva skal man ta med seg for en reise her? Et velfylt reiseapotek som kanskje også skulle innholdt en del sykehusartikler som sterile kanyler? Hva med drikkevann? Hva om jeg får mageproblemer? Hvordan er det med kriminalitet? Vil jeg bli rundstjålet og mørbanket eller det som verre er?

Nå, etter en fantastisk reise, er alle disse bekymringene som morgendugg fjernet av oppgående sol. Det har bare vært helt fantastisk. Så utrolig godt og gripende har det vært at jeg har bestemt meg, for første gang i livet, å prøve å skrive det ned, mest for å holde på magien selv, men også i håp om at noe kan formidles med bilder og tekst slike at andre kan ta del i det og kanskje bli inspirert til å prøve noe av det samme.

 

PS: Jeg hadde nok en fantastisk tur i Namibia i 2017. 

Bakgrunn:

I september / oktober 2005 var jeg så heldig å bli med på en to ukers rundreise i midtre og nordre deler av Namibia. Vanligvis ville jeg bare publisere noen bilder fra en reise som dette, men jeg kom hjem med mer enn 1000 bilder og var full av inntrykk og følelse som jeg ikke har opplevd tidligere.

Så jeg har bestemt meg for å publisere noen sider basert på tema og supplere m bilder.

Har du noen gang anledning til å reise til Afrika, så reis til Namibia!

Turen var arrangert av Bennet reisebyrå på Elverum og Namibiaforeningen i Elverum. Det er absolutt verd å ta en titt på Web’en til Namibiaforeningen og se hva de driver med. Deres deltakelse på turen gjorde at vi opplevde «det virkelige Namibia», ikke bare turistsidene.

Trykk på linken eller les kort forklaring i teksten under

Larvikitt
Martha
Obalantu kvinnene
Bilder fra Estosha
Score
Bilder fra møte m Himba
Ambulerende skoler
Headman court
Alidas barnehage
Rosalinda
Bilder fra ballongtur
Bilder fra ørkentur med cessna

Min bestefar er gravlagt i Swakopund. Å få oppleve å se graven og ordne med en del formaliteter var en av mine personlige høydepunktene på reisen. Historien om graven og gravstenen fra Tønsberg finner du her under tittelen Larvikitt.

Martha var en ildsjel som døde rett før vi fikk anledning til å besøke hjemmet til familien hennes. Bilder og historien finner du her.

Obalabntu Kvinnedans: Vi hadde flere anledninger der vi fikk oppleve sang og dans. Her er bilder fra da Obalantu-kvinnene opptrådte for oss.

Vi var i Estoha nasjonalpark i flere dager. Dette er stedet for å observere og fotografere dyr i sitt rette element, og parken er fantastisk tilrettelagt med en del kunstige vannhull som dyrene flokker seg rundt. Nesehorn bildene er tatt ved et opplyst vannhull sent om kvelden! Jeg lar bildeserien tale for seg selv.

SCORE: Les om representanter vi traff fra SCORE (Sports Coaches OutReach). Norges Idrettsforbund rekrutterer idretts frivillige til det sørlige Afrika der SCORE er en av organisasjonene personer kan bli utplassert til å jobbe for.

Himba: Ett av høydepunktene på turen var ett besøk hos en autentisk Himba-landsby. Her fikk vi ett innblikk i hvordan dette særegne folket bor og lever. De var svært vennlige mot oss, og vi oppnådde god kontakt. Vi blir gjort oppmerksomme på at himbaer vi treffer er klar over sin markedsverdi som foto objekter, og det skal vi respektere. Skal vi ta foto, så spør først og bli enige om prisen (typisk 10 NAD) før du tar bilder! På vårt besøk i Himba-landsbyen var det klarert at vi kunne ta bilder så mye vi ville, og bilde serien ser du her.

Ambulerende skoler. Vi fikk anledning til å besøke en ambulerende skole rett ved landsbyen for Himbaer. Skole komplekset bestod av et lærerhus, en skolebygning, og et internat m 2 dører / 2 rom, ett for 1 klasse og 1 for 2 klasse. Se mer her.

Headman Court ga oss et innblikk i det lokale rettsvesen. Headman er en slags lokal myndighetsperson driver en aktivitet nærmest som et forliksråd, men med myndighet til å idømme straff etter forhandlinger. Straff er i form av bøter, gjerne betaling i et antall kuer f eks. ingen straff medfører frihetsberøvelse / fengsel. Headman Court er et supplement til det vanlige rettsvesenet. Bildene og noe forklarende tekst finner du her.

Alida’s barnehage er i fattigstrøket i Windhoek. Alida er en foregangskvinne som driver dette i lokaler som er barnehage om dagen og religiøst forsamlingssenter om kvelden. Les mer om vårt besøk i barnehagen her.

Vi hadde Rosalinda som lokal guide en dag og fikk anledning til å komme hjem til hennes familie og høre hennes historie og smake lokal mat. Her er bildene og historien fra besøket.

Namibia fra lufta: I Swakopmund hadde vi to fantastiske opplevelser. Den ene var en flytur m 6 seters Cessna over ørkenområdene sør for Swakopmund. De fantastiske bildene fra turen finner du her. I tillegg hadde vi en tur med varmluftsballong med meget tidlig avgang en morgen, og med champagnefrokost etter landing. Bildene fra dette finner du her.

Lukk meny